Læremidler i katalogen er ikke forhåndsgodkjent. Vil du ta i bruk et læremiddel? Les mer om hvordan her.
Ønsker du å gi innspill til forbedringer, eller lese mer om hva katalogen er og hva som blir veien videre?
98 resultater
En flerspråklig interaktiv bildeordbok med bilder, tekst og lyd inndelt etter tema. Bildeordboka kan være et utgangspunkt for arbeid med språk i barnehage, skole og voksenopplæring.
Intertekst påbygging essens vg3 er skriven til Kunnskapsløftet 2020. Dette er ei lærebok i norsk for påbygging til generell studiekompetanse for elevar som følgjer læreplan i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg. Boka eignar seg òg for elevar som følgjer den ordinære læreplanen, men som har behov for ekstra støtte i faget. Intertekst påbygging essens vg3 har same struktur som Intertekst påbygging vg3, og bøkene kan dermed brukast samtidig i klasserommet. Fagstoffet er nøye utvalt og språkleg tilrettelagt, og sjangerkapitla gir trinn-for-trinn-hjelp med alt frå skriftlege til munnlege problemstillingar. Tekstsamlinga er eit utval frå Intertekst påbygging vg3 og er tilpassa målgruppa med ordforklaringar og eigne oppgåver. For elevar som følgjer ordinær læreplan, finst det tilleggsstoff på «pluss-sidene». Boka har eigen nettressurs med undervisningsopplegg, årsplanar og verktøy for å jobbe vidare med skriving, lesing og munnlege ferdigheiter. Intertekst påbygging essens vg3 er også tilgjengeleg som digital bok og som lydbok. Alle komponentane finst i både bokmåls- og nynorskversjonar.
Fellesfag for vg3 påbygging til generell studiekompetanse.
Matematikk Påbygging vektlegger praktisk bruk av matematikk. Boka åpner med et tilbakeblikk for elever som har vært borte fra matematikken en stund. En god innføring i begreper hjelper eleven til å bruke matematikk for å kommunisere. Eleven jobber med ulike løsningsstrategier, også med bruk av digitale hjelpemidler som CAS, regneark og programmering. Gjennom muntlige og utforskende oppgaver får eleven god forståelse for hvordan vi bruker matematikk i praktiske sammenhenger. Uniboka er en digital utgave av læreboka som tilpasser seg skjermen på PC, nettbrett og mobil. Alle bøkene har tekst-til-tale/innlest lyd som gir god lesestøtte. Man kan lett orientere seg i boka via innholdsfortegnelsen eller søk på sidetall eller ord. Med verktøyene i uniboka kan elevene jobbe aktivt og skaffe seg god oversikt over det som skal læres. De kan lagre notater som kan skrives ut, markere tekst i ulike farger, sette bokmerker og få ordforklaringer i løpende tekst. Bruker elevene hjelpemidlene systematisk, har de et godt utgangspunkt for repetisjon og prøver.
Her finner du gratis bildekort, spill og leker på flere språk som kan brukes i barnehage og skole. Bruk ressursene blant annet for å leke, synliggjøre språklig mangfold, for å øve på ord eller som støtte i kommunikasjon.
En flerspråklig interaktiv bildeordbok med bilder, tekst og lyd inndelt etter tema. Bildeordboka kan være et utgangspunkt for arbeid med språk i barnehage, skole og voksenopplæring.
Gym Unibok (LK20) er en lærebok i kroppsøving som dekker alle kompetansemålene i kroppsøving på vg1–vg3 til LK20. Uniboken er rikt illustrert med fotografier og illustrasjoner som viser elevene mange ulike aktivitet og øvelser.Gym Unibok (LK20) er den digitale utgaven av læreboka i et brukervennlig format som har verktøy som støtter opp under elevenes leseforståelse. Lisensen er gyldig i ett skoleår. Til læreverket følger det egne digitale ressurser med oppgaver, vieoer og aktiviteter, gymnos.cdu.no.Med Unibok er læreboka alltid tilgjengelig, og elevene kan lese boka på alle digitale flater – også mobil. Unibok er enkel å bruke og har flere gode verktøy gjør at eleven kan jobbe aktivt med lærestoffet rett i boka. Lærebokteksten er lest inn og ligger som lydfiler i uniboka. En egen tekst-til-tale-funksjon har høy pedagogisk verdi for lesesvake elever. Søkefunksjonen er god og tilgjengeliggjør fagstoffet for elevene når de skal løse oppgaver. Det er enkelt å notere og markere i teksten og sentrale fagbegreper er markert og har egne oppslag i teksten. Cappelen Damms bokmål og nynorsk ordbok er integrert i Gym Unibok.Når du har lisens og tilgang til boka, finner du den i «Mine unibøker» på unibok.no og under «Min side» på cdu.no. Lisensen gir tilgang til både bokmåls- og nynorskutgaven.
En flerspråklig interaktiv bildeordbok med bilder, tekst og lyd inndelt etter tema. Bildeordboka kan være et utgangspunkt for arbeid med språk i barnehage, skole og voksenopplæring.
Alfabetisering - barn, ungdom og voksne: NorskPluss Alfa passer for innvandrere som skal lære seg å lese og skrive på norsk. Det er lese-, lytte- og skriveøvelser til hver bokstav. Utskrivbare arbeidsark supplerer oppgavene i nettressursen. Nettressursen inneholder også videoer med uttale av vokallydene, samt lytte- lese- og uttaletrening i vokallyder og diftonger. NorskPluss Alfa har følgende bokstavprogram: SAMOTENILRDUFKÅPGHÆBØJYVCWQXZ
Norge er et demokrati. Hva det vil si, og hvordan denne styreformen har utviklet seg og blitt det den er i dag, er tema i dette læremidlet.
Filmserien «Snakk om skam» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet skyld og skam. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bl.a. identitet, selvfølelse og ansvar tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om skyld og skam belyser følgende temaer: SKYLD (Når man har gjort noe galt) Denne filmen handler om skyldfølelse – og om forskjellen mellom skyld og skam. Skyld handler om handling: Jeg gjorde noe dumt. Skam handler om identitet: Jeg er dum. Skyld kan være en sunn og viktig følelse. Den hjelper oss å ta ansvar, si unnskyld og reparere relasjoner når vi har såret noen. Skyld viser at vi bryr oss om andre og om fellesskapet vi er en del av. Men hvis skyld får utvikle seg til en følelse av at jeg er feil som person, kan den begynne å spise av selvfølelsen. Da handler det ikke lenger om det vi gjorde, men om hvem vi tror vi er. Filmen inviterer til refleksjon rundt forskjellen på å gjøre en feil og å være feil – og minner oss om at vår verdi ikke forsvinner selv om vi dummer oss ut. SKAM FRA FORTIDEN (Når gamle sår trigges) Denne filmen handler om skam som sniker seg inn som følge av vonde erfaringer fra fortiden. En følelse av å være feil, stygg, for mye eller ikke god nok, som ofte har røtter i tidligere erfaringer. Gammel skam kan trigges i situasjoner som egentlig er helt vanlige, men kroppen reagerer som om man er tilbake i noe vondt fra før. Det kan handle om tidligere mobbing, kommentarer om kropp, sammenligning med søsken, eller følelsen av aldri å strekke til. Når gammel skam aktiveres, handler det sjelden om det som faktisk skjer her og nå. Det handler om et gammelt sår som fortsatt påvirker selvfølelsen. Filmen inviterer til refleksjon rundt hva som gir et menneske verdi, og om verdien vår kan være større enn kropp, prestasjon og andres kommentarer. SKAM OG SELVKRITIKK (Når identiteten får en knekk) Denne filmen handler om problematisk skam og en skampreget identitet. Det betyr at skammen ikke bare handler om en enkelt hendelse, eller om noe vi gjorde, men om hvem vi opplever at vi er. Når en følelse aktiveres i oss, prøver vi alltid å forstå den og skape mening. Ved sterk, problematisk skam blir meningsdannelsen ofte noe i retning av: «Det må være noe grunnleggende feil med meg.» Selvkritikken springer ofte ut av skamfølelsen, men den bidrar også til å forsterke og opprettholde skammen over tid. Når vi hører at noen er svært selvkritiske, kan det derfor være et tegn på at skam er aktivert. For noen blir skammen så omfattende at den gradvis blir en del av identiteten. Den indre kritikeren kan i slike tilfeller være en internalisert stemme fra tidligere erfaringer, som en kritisk forelder, mobbere eller andre som har gitt negative budskap om hvem man er. Når vi skammer oss, får vi ofte lyst til å synke ned i jorden og forsvinne. Å STÅ OPP MOT SELVKRITIKEREN (Veien tilbake til en trygg identitet) Denne filmen handler om problematisk skam, skampreget identitet og hvordan vi kan finne veien tilbake til en trygg identitet via å stå opp mot den indre kritikeren og praktisere selvmedfølelse. For at vi skal føle oss trygge i oss selv, trenger vi å føle aksept for den vi er. En person som skammer seg trenger aksept, validering og normalisering. Filmserien om skam er er del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring
Filmserien «Snakk om håp» består av 4 korte filmer som på ulike måter belyser temaet håp og fremtidstro. Filmene er ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring og vil egne seg godt til bruk ifm. skolestart og oppstart av nytt semester. Filmene kan også brukes ifm. klassens time eller i obligatoriske fag der temaer som bla. håpløshet, resignasjon, og nye begynnelser tematiseres. Hver film varer mellom 3 til 5 minutter og følges opp med samtalekort, tiltakskort og øvelser som gjør det lett å skape engasjement i klassen med mål å styrke elevenes psykiske helse og sosiale ferdigheter. De fire filmene i serien om håp og fremtidstro belyser følgende temaer: KORTVARIG HÅPLØSHET (Ved sykdom og kriser) Denne filmen handler om håp når livet ikke blir slik man hadde sett for seg. Noen ganger kan en diagnose, en krise eller en stor endring gjøre at fremtiden føles stengt, og håpet forsvinner. Filmen viser hvordan håpløshet ofte kommer i starten, når man tror at livet aldri kan bli normalt igjen. Over tid kan håp handle om å finne en ny måte å leve på, og om å oppdage at identiteten er større enn det som har skjedd. Håp betyr ikke alltid at alt blir som før, men at livet fortsatt kan romme mening, relasjoner og nye begynnelser. VEDVARENDE HÅPLØSHET (Når livssmerte varer lenge) Denne filmen handler om håpløshet slik den kan oppleves i depresjon. Når man har vært lenge i mørke tanker og håpløshet, kan det virke umulig å forestille seg at noe noen gang blir bedre. Filmen viser hvordan håpløshet ofte handler om utmattelse, tomhet og en følelse av at man ikke orker mer, snarere enn et ønske om å dø. Denne typen håpløshet kan legge seg som et nummende og beskyttende slør over andre vonde følelser, og er ofte et symptom mer enn problemet i seg selv. Veien ut handler derfor ofte om å få hjelp til å nærme seg den emosjonelle smerten som ligger under, i stedet for å stå alene i håpløsheten. I slike perioder kan støtte fra en trygg voksen være avgjørende, ikke gjennom raske løsninger, men gjennom tilstedeværelse og det å tørre å bli værende sammen med noen som ikke har det bra. Filmen inviterer til refleksjon rundt hvordan håp noen ganger begynner med at noen blir sittende igjen i mørket sammen med deg. FRA HÅPLØSHET TIL HÅP (Å våge å starte på nytt) Denne filmen handler om en type håpløshet som er sunn. Noen ganger holder vi fast i håpet om at noe skal bli som før; at en person kommer tilbake, at en situasjon skal endre seg, eller at smerten skal forsvinne raskt. Når vi klamrer oss til et håp som ikke lenger er realistisk, kan det gjøre sorgen og ventingen enda tyngre. Filmen viser at det å gi slipp ikke betyr å gi opp, men å begynne å frigjøre seg fra noe som gjør vondt å holde fast i. Å slippe taket kan åpne for ro, selvrespekt og et nytt håp, et håp som handler om veien videre, ikke om å gå tilbake EKSTENSIELT HÅP (Å finne håp i noe større enn seg selv) Denne filmen handler om eksistensielt håp: håp som ikke først og fremst kommer fra prestasjon, kontroll eller at ting løser seg raskt, men fra opplevelsen av at livet kan romme noe større enn det man klarer alene. Mange ungdommer kan kjenne seg slitne av å måtte bære alt selv, og kan lengte etter mening, trøst eller et anker utenfor egne ressurser. Filmen viser hvordan håp noen ganger kan finnes i fellesskap, natur, musikk, tro, eller bare i følelsen av at man ikke står helt alene i verden. Eksistensielt håp handler ikke om å ha sikre svar, men om å våge å håpe litt, selv når man ikke vet helt hva man tror. Filmen inviterer til refleksjon rundt hvor mennesker kan finne støtte og mening når livet føles tungt, og hvordan håp kan vokse frem gjennom ro, tilstedeværelse og noe som bærer. Serien om håp er en del av "Snakk om det" konseptet som totalt består av 48 filmer ment til bruk inn mot tematikken folkehelse og livsmestring
Viser 12 av 98 resultater